Så,.. i forbindelse med at det var nyttårsaften, ...og at vi har to hunder, ble vi i samråd enige om at det var lurt å få May sin betrodde
og faste veterinær til å skrive ut beroligende medisiner til begge to i tilfellet det skulle bli veldig mye "smell og bang".
Greit å være på den sikre siden selv om vi bor på landet.
Så etter litt vurderinger frem og tilbake ble det skrevet ut en resept som ble hentet ut på Flisa apotek og da ble det slike......



"Valium",..Bare navnet forteller at nå blir det slappe hunder for kvelden. For de som eventuelt ikke har noen anelse om
hvordan det virker, så står det videre i vedlegget...



Så litt småbekymrede for å få hunder som var "døde" hele kvelden ble de servert tabletter og leverpostei to omganger.
En liten "test" med liten dose før kl 18.00i tilfellet noen barn skulle se raketter før sengetid. Neste ca kl 22.30.

Chips og zeppelin fikk litt potet hver etter middagen ca kl 20.00.











Vel, dette "fenomenet" til Chips kom antaglig ikke av tabletter, men fordi Gud rett og slett gjorde en feil med hele
hunden da han ble til. Så gommen hans er litt deretter.

Så var det dags for dose to. Da fikk de en litt høyere en, men fortsatt ikke så høy som veterinæren hadde foreskrevet.
Etter litt tid kom de første reaksjonene. Begge hundene ble "fulle". Ingen ble videre trøtte.

Det som derimot skjedde var at Zeppelin ble helt salig konsentrert, litt "flower power", og mistet alle hemninger.
Chips derimot ble bare rar på alle andre måter. Han var en slags blanding av en "drita full mann" uten noen hemninger
overhodet, og med et par ører på hodet som absolutt hadde sluttet å virke overhodet.
Til slutt vimset de rundt i huset som en slags "Bonnie and Clyde" og prøvde hemningsløst å gjøre alt de ikke fikk lov til.
Og de var absolutt ikke trøtte.

På begynnelsen satt Zeppelin på fanget i en evighet og bare var "hippie" mens alle lemmene hang unaturligt slapt rett ned.













Chips prøvde seg for første gang for kvelden på søpleposen på kjøkkenet, og denne har han faktisk aldri vist den minste
interesse for tidligere noen gang.







Etter å ha forsøkt å slappe litt av i sofaen, med Zeppelin på "tvang" i fanget til May, dukket plutselig Chips opp i stuen.
Fortsatt med tidenes mest blokkerte øreganger gjenomførte han "Blietzkrig-angrep" på bollen med bamsemums på bordet.
Alle fysiske lover skulle tilsi at denne var utenfor rekkevidde.

Høyden på bordet er 45 cm.



Lengden inn til skålen ca 25-30 cm.



Tilsammen blir dette minst 70 cm.

En kjapp måling av chips viser at han er ca 60 cm lang.



Det utartet seg iallefall på denne måten. Dette var da ørene hans begynt å oppnå prestasjoner tilsvarende varmepumpen på veggen, som blåser jevnt utover irommet, og således ikke slipper noe uønsket inn i systemet som kan skade ønsket effekt.









Like etter var Zeppelin på samme sted, men dette fikk vi avverget kjapt.



Litt etter raslet det på nytt i kjøkkenet. Denne gangen viste det seg at målet var en pose med kål, ukokt potetskrell, og andre
ganske kjedlige bytter.





Vi forsøkte å se litt tv, slappe av og kose oss med en film. Det viste seg å være umulig. Hele tiden dundret det på forskjellige steder.
Mest fordi Chips hadde autopilot og gikk rett i vegger, dører, og bordstolper hele tiden, men også fordi Zeppelin hadde gjentatte
storangrep på kjøkkenet. Vi ende til slutt opp med å fotfølge de rundt omkring hele tiden. På fanget nyttet det ikke å holde dem, det ende bare opp med "grining", sprelling, og felles ulekonserter.

Her er en av sikkert hundre avslørte og forsøkt avvergede "kjøkkenbenk-angrep".





Ikke lenge etter var det nytt angrep på søpleposen. Denne gangen mer målrettet, og måtte slås ned med fysisk overmakt
da "ofret" nesten ikke sto til å redde. Fysisk øyekontakt med Chips nyttet ikke før hodet ble holdt fast, og vi stirret han rett i øynene. Selv da flakket blikket, og han prøvde å slite seg løs for å få fullført oppgaven.





Angrepet ble "slått" ned også denne gangen, men posen måtte igjenom en liten restaurering, før den ble forseglet, og plassert
på kjøkkenbenken. Utenfor Chips sin rekkevidde.

Men for all del, ingen vits i å gi seg.











"Ruset" på alkoholfri munkholm og Herljungas eplecider, følte vi oss "fulle" etter kveldens økt.
Hundene sovnet ca 3 timer etterpå, enn så lenge.

Vi vet iallefall at dette skal vi ikke gi dem neste gang det er nyttårsaften. Ironisk nok var det nesten ingen raketter heller ;o)

GODT NYTT ÅR